Seinare i dag kan vi feire at vi er halvveis til Cocos Keeling. 1000 mil igjen. Alt går fortare når vi har nådd midten. Då er det lov å synse på ankomstdato, og glede seg til ei heil natt på puta. Det er nok det vi savner mest her ute, i tillegg til sushi og tyrkisk pepper...
Ein liten flokk delfinar kom nettopp for å helse på. Dei dreiv med synkron-symjing framfor båten. Flotte dyr. Ellers har vi sett sjøslangar symje forbi, som om det var det mest naturlige i verda..? -og ikkje minst skilpadder! Vi kjenner oss priviligerte som får vere her!
Ellers kan vi melde om null vind og 3 knop på fram. Tålmodighet lenge leve!
Klikk her for å se vår posisjon på kartet.